Tips til hvordan kvitte seg med gjeld

Har du gjeld opp etter nakken, og begynner den å tære på nattesøvnen din? Det er forholdsvis enkelt å låne penger i Norge, og når man har laget seg en samling bestående av boliglån, studielån, billån, forbrukslån, kredittkort og kanskje et par lån til hytte og bil i tillegg, så kan det bli vanskelig å holde tunga rett i munnen. Er det en ting som er sikkert, så er det at man må prioritere gjelden foran det meste annet. Her kommer våre beste tips til hvordan kvitte seg med gjeld.

Få kontroll på gjelden din

Før du i det hele tatt kan tenke på at gjelden din skal forsvinne, så må du vite hvor mye du har i gjeld og hvor mye du betaler i dag. Sett deg opp et budsjett med inntekter og utgifter, og fokuser primært på gjelden din til de ulike kreditorene. Har du mange forskjellige typer lån, så vil det være viktig at du sorterer disse etter dyreste og billigste lån, noe vi ser nærmere på i neste avsnitt. Erfaringsmessig så har svært mange nordmenn faste trekk på gjelden sin og vet egentlig verken hvor mye de betaler i avdrag og renter, hvor mye nåværende totalgjeld er på eller når de blir gjeldfrie. Her gjelder det å ta kontroll over egen gjeld – rett og slett.

Betal ned den dyreste gjelden først

Når man har fått oversikten, så vil man kanskje se at man betaler unødvendig mye på studielånet – som er et av de mest gunstige lånene man kan ha – mens det dyre billånet ikke betales ned veldig mye på. Her gjelder det altså å prioritere gjelden, ettersom et billån eller et forbrukslån vil ha høyere rente enn et bolig- eller studielån. Samtidig vil også nedbetalingstiden være mye kortere, slik at det er mer realistisk at man betaler ned disse lånene mens de billige lånene ligger på vent. Dyre kredittkort og forbrukslån må alltid prioriteres først, ettersom disse ofte har renter på mellom 15 til 40 prosent, mens et typisk boliglån i dag ligger på lave 2-3%.

Samle og refinansier gjeld

Ser man at man har veldig mye dyr gjeld, så kan man samle disse og refinansiere. Dette gjelder primært gjeld i form av smålån, forbrukslån og kredittkort. Rentenivået på disse lånene er såpass ulike at man kan spare svært mye penger på å refinansiere hos en billigere bank. For eksempel så kan man gjerne ha en effektiv rente på over 30% på et kredittkort, som man helt uten problemer kan refinansiere til et forbrukslån med halv rente. Da sier det seg selv at det er mye penger å spare, og spesielt dersom man har gjeld til flere kreditorer så vil dette også gi deg en bedre oversikt.

Det er også mulig å refinansiere boliglån eller billån jevnlig. De fleste som forhører seg med andre banker vil nesten alltid få tilbud om lavere rente dersom de bytter. Dette kan man bruke opp mot sin egen bank for å få senket renten. Renten beveger seg både opp og ned flere ganger i løpet av et normalt år, så her gjelder det å følge med på markedet.

Øk avdragene

Man blir ikke raskere gjeldfri med mindre man øker avdragene – for hvis ikke går det i samme tempo som tidligere. Hvis man refinansierer gjeld så vil man trolig få lavere renteutgifter, og disse pengene kan gå rett i avdrag på gjelden. Legger man i tillegg til litt ekstra, så vil avdragene være økt såpass mye at man kan kutte ned nedbetalingstiden med flere måneder, og kanskje til og med år. Her igjen gjelder det å øke avdragene på de dyre lånene, mens man kanskje heller senker avdragene på boliglån eller studielån. Det kan være en lur idé å fryse studielånet mens man betaler på den dyre gjelden.

Øk inntektene

Til sist vil det også være en god idé å øke egen inntekt. Enten via lønnsforhandlinger på jobben, gjennom å jobbe mer eller ved å ta på seg en ekstra jobb i helgene eller lignende. Den økte inntekten kan du spytte rett inn i nedbetaling av gjeld, som bør bety at man kan betale inn 2-3000 kroner ekstra hver eneste måned. I løpet av ett år vil dette ha stor innvirkning på gjelden din, og samtidig som man allerede har økt avdragene og refinansiert, så vil du nå trolig være gjeldfri flere år før opprinnelig tidspunkt.

Hvorfor er renten på forbrukslån høy?

Vi nordmenn elsker forbrukslån, noe som kommer tydelig fram på bankenes økonomiske bunnlinje. For et par år siden kunne vi lese at norske banker tjente 93 millioner kroner om dagen, og det er rimelig å anta at tallet ligger omtrent på samme nivå i skrivende stund. En viktig pådriver til den enorme fortjenesten, er den rekordlave styringsrenten på 1 prosent. Å låne penger har blitt billigere, og det viser seg særlig i antallet utstedte forbrukslån. Stadig flere nordmenn tar opp forbrukslån, og snittgjelden øker. Mange dessverre en tendens til å lempe alle forbrukslån sammen i én kategori, enda prisforskjellene kan være astronomiske. Som med andre typer lån, avhenger kostnadene av en lang rekke forskjellige faktorer.

Noen banker “flår” kundene sine, med eksempler på effektive renter opp mot 7 000 prosent. Prisforskjellene er så store at Finanstilsynet nylig så seg nødt til å advare mot dyre forbrukslån i rapporten “Finansielt utsyn 2016”. Her slår de blant annet fast at forbrukslån utgjør en lav andel av norske husholdningers gjeld, men at gjelden vokser raskt grunnet aggressiv markedsføring fra bankene. De påpeker samtidig at noen banker krever svært høy effektiv rente, som øker sjansen for mislighold og økonomisk uføre. Riktignok slår rapporten inn åpne dører, da man har visst om dette i mange år. Hva som er viktig å merke seg, er den markante forskjellen som finnes mellom bankene og prisnivået på slike lån. Gå derfor ikke i fella, og tenk deg nøye om før du signerer kontrakt om forbrukslån. Slike finansielle produkter kan være til stor glede for deg og familien, men kun hvis det benyttes på en forsvarlig måte.

Her viser vi deg hvorfor slike lån er såpass dyre, og hvilke faktorer som påvirker prisen.

Lån uten sikkerhet medfører risiko

Forbrukslån regnes som et såkalt “lån uten sikkerhet”, der banken ikke krever sikkerhet i låntakers eksisterende eiendeler. Skulle låntaker la være å betale tilbake, blir banken nødt til å kreve refusjon av pengene gjennom inkasso og eventuell tvangsinnfordring. Sistnevnte er det namsmannen som står for, der staten hjelper kreditor skaffe til veie det utestående beløpet. Problemet oppstår ved at kreditor havner bakerst i køen, sammenlignet med de bankene som har et “sikret lån”. Det er også grunnen til at man skiller mellom lån “uten sikkerhet”, og “med sikkerhet”. Boliglån er muligens det beste eksempelet på sistnevnte, der banken har rett til å tvangsselge boligen dersom låntaker ikke innfrir lånet etter avtale. Samme regel gjelder for lån til andre fysiske objekter som bil, båt og hytte.

Med andre ord er det ikke vanskelig å se at et forbrukslån påfører bankene vesentlig høyere risiko enn såkalte lån “med sikkerhet”. Økt risiko gjør igjen at du som låntaker må betale høyere rente, enten i form av økte gebyrer, kortere nedbetalingstid eller økte nominelle renter. Her har også kredittverdigheten din mye å si, ettersom bankene senker renten i takt med søkerens kredittverdighet (les mer nedenfor). Enkelt forklart har bankene et eget system som rangerer søkere etter slike ting som inntekt, gjeld og andre økonomiske forpliktelser.

Gebyrene koster penger

En annen viktig årsak til at rentenivået er såpass høyt på forbrukslån, er de gebyrene som banken legger til. Alle banker krever for eksempel det som kalles et “etableringsgebyr”; ment å skulle dekke kostnadene ved opprettelse av lånet. Her kan man å forvente å betale alt fra 250 til 1 500 kroner, og kanskje enda mer i visse tilfeller. Låner du mindre beløp om gangen kan etableringsgebyret også få stort utslag på den effektive renten. Såkalte “mikrolån” har blitt populære de siste årene, og gir låntaker tilgang på små beløp av gangen med kort nedbetalingstid. Men slike lån er også ekstremt dyre grunnet det høye etableringsgebyret, som ofte utgjør et sted mellom 20 til 40 prosent av selve lånesummen. La oss ta et eksempel der den nominelle renten tilsvarer 20 prosent på et 3 000 kroners lån, med etableringsgebyr på 1 000 kroner. Isolert sett utgjør den nominelle renten 600 kroner over ett år, men tallet endrer seg raskt når vi baker inn kostnadene til gebyr. Da hopper renten opp til 53,3 prosent, der du som kunde må betale tilbake hele 1 600 kroner.

En annen kostnad man støter på, er det som kalles for et “termingebyr”. Ett år kan deles opp i tre deler, tilsvarende 4 måneder. En slik tidsperiode kalles en “termin”, og det er her navnet kommer fra. Et termingebyr tilsvarer vanligvis 30 – 100 kroner, og er ment å dekke bankenes vedlikehold av lånet. Med andre ord er det en administrasjonskostnad som dekker kostnaden med å holde lånet ditt oppdatert med jevne mellomrom. Her er det ikke snakk om mye penger i vanlig forstand, men løper forbrukslånet over flere år kan det fort bli snakk om en betydelig ekstrakostnad. På økonominettstedet www.billigeforbrukslån.no – Låne penger kan du lese mer om de ulike rentene ved lån av penger uten sikkerhet.

Nedbetalingstiden er viktig

Nedbetalingstiden du velger på lånet har direkte effekt på kostnadene. Både nominell og effektiv rente beregnes ved hjelp av en 12 måneders kalender. Av den grunn blir den effektive renten oppjustert (på papiret) dersom lånet løper over kortere tidsperioder. En nominell rente på 10 prosent, vil omgjøres til 20 prosent hvis nedbetalingen er satt til 6 måneder. Akkurat denne biten kommer tydeligere fram når man låner mindre beløp av gangen, eller det som kalles for mikro, mini eller smålån. Med små lånesummer, kort nedbetalingstid og skyhøye gebyrer, ender man opp med en effektiv rente som virkelig skyter i været.

Samtidig kan man argumentere for at det lønner seg med kort nedbetalingstid på forbrukslånet. Hvorfor drasse rundt på økonomiske forpliktelser hvis man har råd til å dekke gjelden?

Har du god kredittverdighet?

En gammel myte forteller oss at alle forbrukslån er uholdbart dyre. For flere nordmenn er det derimot en helt annen virkelighet som gjelder, med nominelle renter som strekker seg ned mot 8-9 prosent. Det skyldes at långiver har gitt de en solid kredittvurdering, som er ensbetydende med lavere risiko for mislighold av gjeld. Når vi tenker på et “dyrt forbrukslån”, er det vanligvis et rentenivå opp mot 35-40 prosent som dukker opp i tankene, der gjelden baller på seg ved første mislighold.

God kredittverdighet er noe man opparbeider seg over tid, gjennom fast inntekt og god kontroll over privatøkonomien. Her vil banken lete etter mønstre som vitner om stabilitet, slik som fast inntekt over flere år og verdifulle eiendeler. Med god kredittverdighet blir det ikke bare billigere å ta opp et forbrukslån, men du får også en enklere jobb med å skaffe boliglån, billån og lignende. Kredittverdighet er noe som styrer det norske samfunnet, og har enormt mye å si for hvilken pris du betaler i form av renter på lånet du tar opp.

Långivers profitt

Til syvende og sist er det långivers ønske om profitt som setter grensen for hva et forbrukslån ender opp med å koste. Noen banker har et større profittjag enn andre, som igjen viser seg på bunnlinjen og hvor mange som får innvilget søknaden om lån. På mange måter kan det hevdes at den nominelle renten er misvisende og heller ment som et trekkplaster i reklameøyemed. Mange långivere reklamerer bevisst med lave nominelle renter, som skyter i taket så fort gebyrer og nedbetalingstid tas med i vurderingen.

Hva er det verste som kan skje dersom jeg tar opp et forbrukslån?

Akkurat som med alle andre lån, er det også forbundet med en viss risiko å ta opp usikret forbruksgjeld. Så lenge man er klar over risikoen og tar grep slik at man ikke havner i problemer, er det ikke noe problem, men i det verst tenkelige tilfellet kan et forbrukslån være det som velter din privatøkonomi og skaper store utfordringer for deg i flere år fremover.

Det verste som kan skje etter at du har tatt opp et forbrukslån, er at du ikke kan oppfylle dine økonomiske forpliktelser forbundet med lånet og får problemer med å betale avdragene på lånet, men lukker øynene for problemet og ikke reagerer før lånet er sendt til inkasso. Da vil du ikke bare redusere dine muligheter for å komme frem til en god løsning på problemet, du vil også bli ilagt potensielt veldig høye inkassosalærer som bare er med på å gjøre et i forveien dyrt lån, ennå dyrere.

Derfor er inkasso ekstra ille på et forbrukslån

Det å få sendt en regning til inkasso er alltid forbundet med mye ekstra utgifter til purregebyrer og inkassosalærer, men det er ekstra ille når det gjelder et usikret forbrukslån. Hvis du misligholder et forbrukslån, det vil si ikke betaler avdragene på lånet som du skal, vil banken purre på de ubetalte avdragene, og hvis du fortsatt ikke betaler, vil de si opp låneavtalen og sende saken til inkasso. Når låneavtalen blir sagt opp, forfaller hele restbeløpet på lånet til betaling umiddelbart. Det betyr også at det er hele lånet som blir sendt til inkasso, ikke bare det eller de avdragene du ikke har betalt, og du får plutselig det som kan være en svært stor inkassosak, i fanget.

Når banken har sagt opp låneavtalen har du i prinsippet ikke lengre noe kundeforhold til banken, og du må utelukkende forholde deg til inkassobyrået. Det hjelper altså ikke å kontakte banken og be om en utsettelse eller øke løpetiden på lånet, når først lånet er misligholdt og låneavtalen er sagt opp, så er det ingen vei tilbake og det er bare inkassobyrået du kan forhandle med. Du vil i de fleste tilfeller kunne inngå en avdragsordning med inkassoselskapet, men det vil påløpe forsinkelsesrenter på kravet så lenge du betaler ned, og overholder du ikke nedbetalingsplanen, vil du som regel ikke få noen ny sjanse, og kravet vil bli oversendt til Namsmannen og det vil bli tatt utlegg i dine verdier og lønnen din.

Hva gjør du hvis du får problemer med å betale avdrag på lånet?

Det beste du kan gjøre er å være proaktiv og ikke ignorere problemet og håpe at det går over av seg selv, for det gjør det nesten aldri. Hvis du ser at du får problemer med å betale et avdrag på forbrukslånet, så ta kontakt med banken umiddelbart, ikke vent til banken har purret på avdraget flere ganger. Jo raskere du tar kontakt med banken, desto enklere er det å finne en løsning, og du unngår å gjøre dine økonomiske problemer større, ved å pådra deg en masse ekstra gebyrer.

Øk boliglånet før du tar opp forbrukslån

Trenger du penger til oppusning, en ferietur eller noe helt annet og vurderer et forbrukslån, bør du først se på muligheten for å øke lånet på boligen din, da dette i de fleste tilfeller vil være mye rimeligere.

Mange plasser i Norge har opplevd en formidabel prisstigning på boliger de siste årene og er du så heldig at du har eid boligen din i noen år, har du sannsynligvis en betydelig egenkapital spart opp i eiendommen. Det er ingenting i veien for å ta ut noe av denne egenkapitalen i kontanter, ved å øke boliglånet, som et alternativ til å ta opp et forbrukslån. Den største fordelen er selvsagt at renten du betaler på boliglånet ligger langt under renten på selv de absolutt billigste forbrukslånene på det norske markedet.

Før du velger å øke boliglånet, kan det være lurt å få utarbeidet en ny verdivurdering på eiendommen din, slik at du får dokumentert forventet salgspris i dagens marked. Forutsatt at andelen gjeld du har i boligen ligger godt under 85% av verdivurderingen, vil de aller fleste banker ikke ha noe imot å øke boliglånet ditt.

Boligkreditt som et alternativ

Et alternativ til å øke boliglånet kan være å få innvilget en boligkreditt med pant i eiendommen din. En boligkreditt er rett og slett en kredittreserve som du får stilt til disposisjon, med sikkerhet i boligen din. Du kan trekke ut penger fra kreditten når du måtte ønske, ved rett og slett å overføre penger fra lånet til din bankkonto. De fleste boligkredittene på markedet i dag kan innvilges på opp til 70% av verdivurderingen på boligen. Det betyr at hvis din bolig er verdt for eksempel tre millioner kroner og du har en belåningsgrad på 60%, så vil du kunne få en boligkreditt på ca. 300.000kr. Renten på en boligkreditt er normalt marginalt høyere enn på et vanlig boliglån, men fremdeles langt unna det du må betale på selv de billigste forbrukslånene.

Når lønner det seg ikke å låne med pant i boligen?

Det er noen tilfeller der et forbrukslån er en bedre løsning enn å ta opp mer lån på boligen. Har du en belåningsgrad på eiendommen som er tett opp under maksimalsatsen for kravene som stilles til lånet og en økning av lånet vil bringe deg over grensen, vil et forbrukslån normalt være en bedre løsning. Hvis du allerede ligger tett på 85% belåningsgrad på boligen, vil du høyst sannsynlig ikke få banken med på å låne deg noe mer penger med pant i eiendommen, men selv med en lavere belåningsgrad, bør du sjekke om en økning av lånet vil bety at du vil bli tilbudt dårligere rentebetingelser på boliglånet. Har du et boliglån på to millioner kroner med en løpetid på tyve år, vil selv en liten økning i rente, få store utslag på den totale lånekostnaden.

Det andre tilfellet der et forbrukslån i mange tilfeller er en bedre løsning, er hvis lånesummen er liten og du ser for deg at du kan betale ned lånet raskt, gjerne i løpet av maksimalt et eller to år. Kostnadene ved å øke boliglånet er ofte noe høyere enn ved å etablere et forbrukslån, og i tillegg vil rentekostnadene på selv et lite beløp med en lav rente, bli relativt store, når vi ser det over 20 år, som er en typisk løpetid på et boliglån i dag. I slike tilfeller vil det rett og slett være både enklere og rimeligere å ta opp et forbrukslån.

Aksjefond

Det finnes mange måter å spare penger på, der de fleste nordmenn velger en vanlig sparekonto. Men hvis man vil tjene penger på sparing, så er ikke dette nødvendigvis det beste alternativet. Et aksjefond er en annen sparemåte, der man kan spare penger uten spesielle kunnskaper. Dette kan på mange måter sammenlignes med på å kjøpe aksjer for å tjene penger, men uten den store risikoen ettersom det er en forvalter som tar seg av kjøp og salg på dine vegne. Redusert risiko, men samtidig gode muligheter for avkastning!

Slik fungerer et aksjefond

Et aksjefond kan enklest mulig forklares som et «gruppekjøp» av aksjer. Alle som ønsker å investere penger (deg) spytter inn pengene i fondet, så vil en ekspert (en forvalter) ta seg av kjøp og salg av aksjer på vegne av fondet. På denne måten blir risikoen ganske så liten, ettersom de som driver med aksjehandelen vet hva de holder på med. Samtidig så sprer de aksjene ut over ulike bransjer og land, og de fleste aksjefond opererer med relativt liten risiko. Dette kan dog variere, og her kan man selv bestemme hvor mye man ønsker å risikere.

Målet med et aksjefond er naturligvis å tjene penger på investeringene over tid. De fleste norske aksjefond har historisk sett hatt en nokså god avkastning sammenlignet med renten man får på norske sparekontoer om dagen. For deg som vil komme enklest og kjappest mulig i gang, så kan du logge deg inn i nettbanken din og se hvilke aksjefond din lokale bank tilbyr. Her kan du samtidig se hvordan disse fondene har gjort det de siste årene, noe som bør kunne gi deg en pekepinn på forventet avkastning over tid.

Verdt å tenke på ved investering i aksjefond

Det første man må vite når man tenker å spare penger i et aksjefond, er at dette er en investering med et lengre tidsperspektiv – ofte sier man minst fem år, men i de aller fleste tilfeller vil det kreve enda lengre tid for å tjene penger. Naturligvis avhengig av hvor mye man sparer, men allikevel. Enkelte aksjefond har de siste årene hatt en avkastning på over 10 prosent i snitt de siste årene, noe som kan gi en solid sum med sparepenger dersom man har jevnlig har spart penger over tid. Akkurat hvor mye du kommer til å tjene på din sparing i aksjefond, er naturligvis umulig å svare på.

Så hvorfor bør du spare i aksjefond i stedet for på vanlig sparekonto? Jo, svaret på det er enkelt. Ettersom den norske styringsrenten er historisk lav i skrivende stund, så har dette også preget rentene som bankene gir deg på sparepengene dine. Derfor er det nesten ikke noe å hente på å spare på vanlig sparekonto, mens et aksjefond kan ha god avkastning uavhengig av dette. Grunnen til dette ligger blant annet i at det investeres mye i utlandet, og selv om det skulle være uro i norsk økonomi, så betyr det nødvendigvis ikke at man ikke får valuta for pengene i utlandet.

Kan et forbrukslån få meg ut av gjeldsfellen?

Gjeldsfellen. Et skremmende ord som er aktuelt for svært mange nordmenn, og som nok holder nattesøvnen borte fra minst like mange. Med lån på alt fra bil, båt og hytte til bolig og studier, så er de fleste av oss såkalte «gjeldsslaver» – i skrivende stund er nordmenns samlede gjeld på over 3.100 milliarder kroner! Selv om majoriteten av denne gjelden blir betalt i sine respektive avdrag hver måned, så har nordmenns gjeld mer enn fordoblet seg i størrelse de siste ti årene. Kan mengden forbrukslån være litt av skylden i dette?

Forbrukslån er det siste man trenger hvis man sliter økonomisk

Størsteparten av gjelden som nevnes innledningsvis er naturlig nok boliglån, og derfor den svimlende summen. De fleste forbrukslån som tilbys er på størrelser mellom 100 000 til 150 000 kroner. Men er dette noe man trenger når man allerede sliter økonomisk, og kanskje er i en aldri så liten gjeldsfelle? I de aller fleste tilfeller er det et forbrukslån eller et kredittkort som fikk en inn i gjeldsknipen i utgangspunktet, så det kan være vanskelig å se for seg at et nytt forbrukslån skal løse noe. I de aller fleste tilfeller vil dette kun forverre situasjonen, og gjøre det enda vanskeligere å bli gjeldfri.

Man tenker kanskje at man bare skal låne litt ekstra for å betale ned noen regninger man sliter med. Problemet er at dette har man kanskje gjort ved et par anledninger allerede, og hvis man allerede sliter med å behandle den gjelden/de regningene man har, så blir det neppe noe enklere når rentene og avdragene begynner å tikke inn på nok et forbrukslån. Rådet er derfor enkelt – det finnes ingen enkel vei å komme seg ut av gjeldsfellen på, og det å ta opp flere forbrukslån er aldri en god løsning, eller en løsning i det hele tatt.

Men, det kan være en løsning …

Vi sa nettopp at et forbrukslån aldri kan få deg ut av gjeldsfellen, men det er ikke hele sannheten. Hvis man tar opp et forbrukslån til refinansiering, så kan det være nettopp dette som redder deg. Det man gjør da er å ta opp et nytt lån med lavere rente for å betale ned all den gjelden man har. Økonominettstedet Forbrukslån.no er et godt sted å starte ettersom nettsiden tar for seg de fleste bankene i Norge som tilbyr forbrukslån. Ved å gjøre det på denne måten vil man kun måtte forholde seg til én kreditor, noe som sparer deg for bry, og ikke minst penger i form av sparte rente- og gebyrkostnader. Dette er den eneste fornuftige måten et forbrukslån kan bidra til når det gjelder det å komme seg ut av gjeldsfellen.

Det som er ekstremt viktig hvis man tenker å refinansiere, er at man ikke tar opp ekstra lån. Man skal kun låne eksakt det beløpet som er nødvendig for å betale ut de kreditorene man allerede har. I mange tilfeller vil man kunne spare månedlige summer på å samle all gjelden under ett tak, og i enkelte tilfeller vil man kunne bli gjeldfri flere år tidligere enn hvis man ikke hadde refinansiert gjelden til et nytt forbrukslån. Husk bare at du ikke må ta opp mer gjeld underveis i nedbetalingen, hvis du har et håp om å virkelig komme deg ut av gjeldsfellen!

Viktig hvis man ønsker refinansiering av gjeld

Det som er viktig å tenke på hvis man merker at man begynner å henge etter på nedbetalingen av gjeld, er at man refinansierer på et tidlig stadium. Dette fordi at det vil være svært vanskelig å få refinansiert hvis kravene har gått så langt at de har gått til inkasso og ført til betalingsanmerkninger, rett og slett fordi man da vil få avslag på søknaden hos de fleste banker. Grunnen til dette er at man da har vist tegn på at man er en dårlig betaler, og bankene vil derfor ikke ta den risikoen slik at det blir de som sitter igjen med at du ikke betaler regningene dine. Sjekk for øvrig refinansieringskalkulatoren på Penger.no dersom det er bolig du ønsker å refinansiere.

Refinansiering bør man gjøre så snart man har smålån eller kredittkort hos flere kreditorer. Du vil nesten garantert spare penger på å samle all gjelden under ett og samme lån, selv om renten kanskje ikke er så veldig mye lavere. Det vil også gjøre det enklere for deg å holde oversikten under nedbetalingen, og kanskje gi deg litt ekstra motivasjon på veien.

Ressurser:
https://www.forbrukslån.no/refinansiering/