Hvorfor er renten på forbrukslån høy?

Vi nordmenn elsker forbrukslån, noe som kommer tydelig fram på bankenes økonomiske bunnlinje. For et par år siden kunne vi lese at norske banker tjente 93 millioner kroner om dagen, og det er rimelig å anta at tallet ligger omtrent på samme nivå i skrivende stund. En viktig pådriver til den enorme fortjenesten, er den rekordlave styringsrenten på 1 prosent. Å låne penger har blitt billigere, og det viser seg særlig i antallet utstedte forbrukslån. Stadig flere nordmenn tar opp forbrukslån, og snittgjelden øker. Mange dessverre en tendens til å lempe alle forbrukslån sammen i én kategori, enda prisforskjellene kan være astronomiske. Som med andre typer lån, avhenger kostnadene av en lang rekke forskjellige faktorer.

Noen banker “flår” kundene sine, med eksempler på effektive renter opp mot 7 000 prosent. Prisforskjellene er så store at Finanstilsynet nylig så seg nødt til å advare mot dyre forbrukslån i rapporten “Finansielt utsyn 2016”. Her slår de blant annet fast at forbrukslån utgjør en lav andel av norske husholdningers gjeld, men at gjelden vokser raskt grunnet aggressiv markedsføring fra bankene. De påpeker samtidig at noen banker krever svært høy effektiv rente, som øker sjansen for mislighold og økonomisk uføre. Riktignok slår rapporten inn åpne dører, da man har visst om dette i mange år. Hva som er viktig å merke seg, er den markante forskjellen som finnes mellom bankene og prisnivået på slike lån. Gå derfor ikke i fella, og tenk deg nøye om før du signerer kontrakt om forbrukslån. Slike finansielle produkter kan være til stor glede for deg og familien, men kun hvis det benyttes på en forsvarlig måte.

Her viser vi deg hvorfor slike lån er såpass dyre, og hvilke faktorer som påvirker prisen.

Lån uten sikkerhet medfører risiko

Forbrukslån regnes som et såkalt “lån uten sikkerhet”, der banken ikke krever sikkerhet i låntakers eksisterende eiendeler. Skulle låntaker la være å betale tilbake, blir banken nødt til å kreve refusjon av pengene gjennom inkasso og eventuell tvangsinnfordring. Sistnevnte er det namsmannen som står for, der staten hjelper kreditor skaffe til veie det utestående beløpet. Problemet oppstår ved at kreditor havner bakerst i køen, sammenlignet med de bankene som har et “sikret lån”. Det er også grunnen til at man skiller mellom lån “uten sikkerhet”, og “med sikkerhet”. Boliglån er muligens det beste eksempelet på sistnevnte, der banken har rett til å tvangsselge boligen dersom låntaker ikke innfrir lånet etter avtale. Samme regel gjelder for lån til andre fysiske objekter som bil, båt og hytte.

Med andre ord er det ikke vanskelig å se at et forbrukslån påfører bankene vesentlig høyere risiko enn såkalte lån “med sikkerhet”. Økt risiko gjør igjen at du som låntaker må betale høyere rente, enten i form av økte gebyrer, kortere nedbetalingstid eller økte nominelle renter. Her har også kredittverdigheten din mye å si, ettersom bankene senker renten i takt med søkerens kredittverdighet (les mer nedenfor). Enkelt forklart har bankene et eget system som rangerer søkere etter slike ting som inntekt, gjeld og andre økonomiske forpliktelser.

Gebyrene koster penger

En annen viktig årsak til at rentenivået er såpass høyt på forbrukslån, er de gebyrene som banken legger til. Alle banker krever for eksempel det som kalles et “etableringsgebyr”; ment å skulle dekke kostnadene ved opprettelse av lånet. Her kan man å forvente å betale alt fra 250 til 1 500 kroner, og kanskje enda mer i visse tilfeller. Låner du mindre beløp om gangen kan etableringsgebyret også få stort utslag på den effektive renten. Såkalte “mikrolån” har blitt populære de siste årene, og gir låntaker tilgang på små beløp av gangen med kort nedbetalingstid. Men slike lån er også ekstremt dyre grunnet det høye etableringsgebyret, som ofte utgjør et sted mellom 20 til 40 prosent av selve lånesummen. La oss ta et eksempel der den nominelle renten tilsvarer 20 prosent på et 3 000 kroners lån, med etableringsgebyr på 1 000 kroner. Isolert sett utgjør den nominelle renten 600 kroner over ett år, men tallet endrer seg raskt når vi baker inn kostnadene til gebyr. Da hopper renten opp til 53,3 prosent, der du som kunde må betale tilbake hele 1 600 kroner.

En annen kostnad man støter på, er det som kalles for et “termingebyr”. Ett år kan deles opp i tre deler, tilsvarende 4 måneder. En slik tidsperiode kalles en “termin”, og det er her navnet kommer fra. Et termingebyr tilsvarer vanligvis 30 – 100 kroner, og er ment å dekke bankenes vedlikehold av lånet. Med andre ord er det en administrasjonskostnad som dekker kostnaden med å holde lånet ditt oppdatert med jevne mellomrom. Her er det ikke snakk om mye penger i vanlig forstand, men løper forbrukslånet over flere år kan det fort bli snakk om en betydelig ekstrakostnad. På økonominettstedet www.billigeforbrukslån.no – Låne penger kan du lese mer om de ulike rentene ved lån av penger uten sikkerhet.

Nedbetalingstiden er viktig

Nedbetalingstiden du velger på lånet har direkte effekt på kostnadene. Både nominell og effektiv rente beregnes ved hjelp av en 12 måneders kalender. Av den grunn blir den effektive renten oppjustert (på papiret) dersom lånet løper over kortere tidsperioder. En nominell rente på 10 prosent, vil omgjøres til 20 prosent hvis nedbetalingen er satt til 6 måneder. Akkurat denne biten kommer tydeligere fram når man låner mindre beløp av gangen, eller det som kalles for mikro, mini eller smålån. Med små lånesummer, kort nedbetalingstid og skyhøye gebyrer, ender man opp med en effektiv rente som virkelig skyter i været.

Samtidig kan man argumentere for at det lønner seg med kort nedbetalingstid på forbrukslånet. Hvorfor drasse rundt på økonomiske forpliktelser hvis man har råd til å dekke gjelden?

Har du god kredittverdighet?

En gammel myte forteller oss at alle forbrukslån er uholdbart dyre. For flere nordmenn er det derimot en helt annen virkelighet som gjelder, med nominelle renter som strekker seg ned mot 8-9 prosent. Det skyldes at långiver har gitt de en solid kredittvurdering, som er ensbetydende med lavere risiko for mislighold av gjeld. Når vi tenker på et “dyrt forbrukslån”, er det vanligvis et rentenivå opp mot 35-40 prosent som dukker opp i tankene, der gjelden baller på seg ved første mislighold.

God kredittverdighet er noe man opparbeider seg over tid, gjennom fast inntekt og god kontroll over privatøkonomien. Her vil banken lete etter mønstre som vitner om stabilitet, slik som fast inntekt over flere år og verdifulle eiendeler. Med god kredittverdighet blir det ikke bare billigere å ta opp et forbrukslån, men du får også en enklere jobb med å skaffe boliglån, billån og lignende. Kredittverdighet er noe som styrer det norske samfunnet, og har enormt mye å si for hvilken pris du betaler i form av renter på lånet du tar opp.

Långivers profitt

Til syvende og sist er det långivers ønske om profitt som setter grensen for hva et forbrukslån ender opp med å koste. Noen banker har et større profittjag enn andre, som igjen viser seg på bunnlinjen og hvor mange som får innvilget søknaden om lån. På mange måter kan det hevdes at den nominelle renten er misvisende og heller ment som et trekkplaster i reklameøyemed. Mange långivere reklamerer bevisst med lave nominelle renter, som skyter i taket så fort gebyrer og nedbetalingstid tas med i vurderingen.