Tips til hvordan kvitte seg med gjeld

Har du gjeld opp etter nakken, og begynner den å tære på nattesøvnen din? Det er forholdsvis enkelt å låne penger i Norge, og når man har laget seg en samling bestående av boliglån, studielån, billån, forbrukslån, kredittkort og kanskje et par lån til hytte og bil i tillegg, så kan det bli vanskelig å holde tunga rett i munnen. Er det en ting som er sikkert, så er det at man må prioritere gjelden foran det meste annet. Her kommer våre beste tips til hvordan kvitte seg med gjeld.

Få kontroll på gjelden din

Før du i det hele tatt kan tenke på at gjelden din skal forsvinne, så må du vite hvor mye du har i gjeld og hvor mye du betaler i dag. Sett deg opp et budsjett med inntekter og utgifter, og fokuser primært på gjelden din til de ulike kreditorene. Har du mange forskjellige typer lån, så vil det være viktig at du sorterer disse etter dyreste og billigste lån, noe vi ser nærmere på i neste avsnitt. Erfaringsmessig så har svært mange nordmenn faste trekk på gjelden sin og vet egentlig verken hvor mye de betaler i avdrag og renter, hvor mye nåværende totalgjeld er på eller når de blir gjeldfrie. Her gjelder det å ta kontroll over egen gjeld – rett og slett.

Betal ned den dyreste gjelden først

Når man har fått oversikten, så vil man kanskje se at man betaler unødvendig mye på studielånet – som er et av de mest gunstige lånene man kan ha – mens det dyre billånet ikke betales ned veldig mye på. Her gjelder det altså å prioritere gjelden, ettersom et billån eller et forbrukslån vil ha høyere rente enn et bolig- eller studielån. Samtidig vil også nedbetalingstiden være mye kortere, slik at det er mer realistisk at man betaler ned disse lånene mens de billige lånene ligger på vent. Dyre kredittkort og forbrukslån må alltid prioriteres først, ettersom disse ofte har renter på mellom 15 til 40 prosent, mens et typisk boliglån i dag ligger på lave 2-3%.

Samle og refinansier gjeld

Ser man at man har veldig mye dyr gjeld, så kan man samle disse og refinansiere. Dette gjelder primært gjeld i form av smålån, forbrukslån og kredittkort. Rentenivået på disse lånene er såpass ulike at man kan spare svært mye penger på å refinansiere hos en billigere bank. For eksempel så kan man gjerne ha en effektiv rente på over 30% på et kredittkort, som man helt uten problemer kan refinansiere til et forbrukslån med halv rente. Da sier det seg selv at det er mye penger å spare, og spesielt dersom man har gjeld til flere kreditorer så vil dette også gi deg en bedre oversikt.

Det er også mulig å refinansiere boliglån eller billån jevnlig. De fleste som forhører seg med andre banker vil nesten alltid få tilbud om lavere rente dersom de bytter. Dette kan man bruke opp mot sin egen bank for å få senket renten. Renten beveger seg både opp og ned flere ganger i løpet av et normalt år, så her gjelder det å følge med på markedet.

Øk avdragene

Man blir ikke raskere gjeldfri med mindre man øker avdragene – for hvis ikke går det i samme tempo som tidligere. Hvis man refinansierer gjeld så vil man trolig få lavere renteutgifter, og disse pengene kan gå rett i avdrag på gjelden. Legger man i tillegg til litt ekstra, så vil avdragene være økt såpass mye at man kan kutte ned nedbetalingstiden med flere måneder, og kanskje til og med år. Her igjen gjelder det å øke avdragene på de dyre lånene, mens man kanskje heller senker avdragene på boliglån eller studielån. Det kan være en lur idé å fryse studielånet mens man betaler på den dyre gjelden.

Øk inntektene

Til sist vil det også være en god idé å øke egen inntekt. Enten via lønnsforhandlinger på jobben, gjennom å jobbe mer eller ved å ta på seg en ekstra jobb i helgene eller lignende. Den økte inntekten kan du spytte rett inn i nedbetaling av gjeld, som bør bety at man kan betale inn 2-3000 kroner ekstra hver eneste måned. I løpet av ett år vil dette ha stor innvirkning på gjelden din, og samtidig som man allerede har økt avdragene og refinansiert, så vil du nå trolig være gjeldfri flere år før opprinnelig tidspunkt.

Hva er det verste som kan skje dersom jeg tar opp et forbrukslån?

Akkurat som med alle andre lån, er det også forbundet med en viss risiko å ta opp usikret forbruksgjeld. Så lenge man er klar over risikoen og tar grep slik at man ikke havner i problemer, er det ikke noe problem, men i det verst tenkelige tilfellet kan et forbrukslån være det som velter din privatøkonomi og skaper store utfordringer for deg i flere år fremover.

Det verste som kan skje etter at du har tatt opp et forbrukslån, er at du ikke kan oppfylle dine økonomiske forpliktelser forbundet med lånet og får problemer med å betale avdragene på lånet, men lukker øynene for problemet og ikke reagerer før lånet er sendt til inkasso. Da vil du ikke bare redusere dine muligheter for å komme frem til en god løsning på problemet, du vil også bli ilagt potensielt veldig høye inkassosalærer som bare er med på å gjøre et i forveien dyrt lån, ennå dyrere.

Derfor er inkasso ekstra ille på et forbrukslån

Det å få sendt en regning til inkasso er alltid forbundet med mye ekstra utgifter til purregebyrer og inkassosalærer, men det er ekstra ille når det gjelder et usikret forbrukslån. Hvis du misligholder et forbrukslån, det vil si ikke betaler avdragene på lånet som du skal, vil banken purre på de ubetalte avdragene, og hvis du fortsatt ikke betaler, vil de si opp låneavtalen og sende saken til inkasso. Når låneavtalen blir sagt opp, forfaller hele restbeløpet på lånet til betaling umiddelbart. Det betyr også at det er hele lånet som blir sendt til inkasso, ikke bare det eller de avdragene du ikke har betalt, og du får plutselig det som kan være en svært stor inkassosak, i fanget.

Når banken har sagt opp låneavtalen har du i prinsippet ikke lengre noe kundeforhold til banken, og du må utelukkende forholde deg til inkassobyrået. Det hjelper altså ikke å kontakte banken og be om en utsettelse eller øke løpetiden på lånet, når først lånet er misligholdt og låneavtalen er sagt opp, så er det ingen vei tilbake og det er bare inkassobyrået du kan forhandle med. Du vil i de fleste tilfeller kunne inngå en avdragsordning med inkassoselskapet, men det vil påløpe forsinkelsesrenter på kravet så lenge du betaler ned, og overholder du ikke nedbetalingsplanen, vil du som regel ikke få noen ny sjanse, og kravet vil bli oversendt til Namsmannen og det vil bli tatt utlegg i dine verdier og lønnen din.

Hva gjør du hvis du får problemer med å betale avdrag på lånet?

Det beste du kan gjøre er å være proaktiv og ikke ignorere problemet og håpe at det går over av seg selv, for det gjør det nesten aldri. Hvis du ser at du får problemer med å betale et avdrag på forbrukslånet, så ta kontakt med banken umiddelbart, ikke vent til banken har purret på avdraget flere ganger. Jo raskere du tar kontakt med banken, desto enklere er det å finne en løsning, og du unngår å gjøre dine økonomiske problemer større, ved å pådra deg en masse ekstra gebyrer.

Aksjefond

Det finnes mange måter å spare penger på, der de fleste nordmenn velger en vanlig sparekonto. Men hvis man vil tjene penger på sparing, så er ikke dette nødvendigvis det beste alternativet. Et aksjefond er en annen sparemåte, der man kan spare penger uten spesielle kunnskaper. Dette kan på mange måter sammenlignes med på å kjøpe aksjer for å tjene penger, men uten den store risikoen ettersom det er en forvalter som tar seg av kjøp og salg på dine vegne. Redusert risiko, men samtidig gode muligheter for avkastning!

Slik fungerer et aksjefond

Et aksjefond kan enklest mulig forklares som et «gruppekjøp» av aksjer. Alle som ønsker å investere penger (deg) spytter inn pengene i fondet, så vil en ekspert (en forvalter) ta seg av kjøp og salg av aksjer på vegne av fondet. På denne måten blir risikoen ganske så liten, ettersom de som driver med aksjehandelen vet hva de holder på med. Samtidig så sprer de aksjene ut over ulike bransjer og land, og de fleste aksjefond opererer med relativt liten risiko. Dette kan dog variere, og her kan man selv bestemme hvor mye man ønsker å risikere.

Målet med et aksjefond er naturligvis å tjene penger på investeringene over tid. De fleste norske aksjefond har historisk sett hatt en nokså god avkastning sammenlignet med renten man får på norske sparekontoer om dagen. For deg som vil komme enklest og kjappest mulig i gang, så kan du logge deg inn i nettbanken din og se hvilke aksjefond din lokale bank tilbyr. Her kan du samtidig se hvordan disse fondene har gjort det de siste årene, noe som bør kunne gi deg en pekepinn på forventet avkastning over tid.

Verdt å tenke på ved investering i aksjefond

Det første man må vite når man tenker å spare penger i et aksjefond, er at dette er en investering med et lengre tidsperspektiv – ofte sier man minst fem år, men i de aller fleste tilfeller vil det kreve enda lengre tid for å tjene penger. Naturligvis avhengig av hvor mye man sparer, men allikevel. Enkelte aksjefond har de siste årene hatt en avkastning på over 10 prosent i snitt de siste årene, noe som kan gi en solid sum med sparepenger dersom man har jevnlig har spart penger over tid. Akkurat hvor mye du kommer til å tjene på din sparing i aksjefond, er naturligvis umulig å svare på.

Så hvorfor bør du spare i aksjefond i stedet for på vanlig sparekonto? Jo, svaret på det er enkelt. Ettersom den norske styringsrenten er historisk lav i skrivende stund, så har dette også preget rentene som bankene gir deg på sparepengene dine. Derfor er det nesten ikke noe å hente på å spare på vanlig sparekonto, mens et aksjefond kan ha god avkastning uavhengig av dette. Grunnen til dette ligger blant annet i at det investeres mye i utlandet, og selv om det skulle være uro i norsk økonomi, så betyr det nødvendigvis ikke at man ikke får valuta for pengene i utlandet.